GODT NYTT ÅR!

GODT NYTT ÅR!

Etter å ha landet i Nairobi 29. desember, tok vi nattoget videre derfra til Mombasa, en kystby ved det Indiske hav, Kenya. Det var en herlig uke med hvit sandstrand, palmer, deilig mat, ekstrem varme og solbrente kropper. En god start for å bli avklimatisert og en god måte å bli kjent med hverandre på. Jeg reiser sammen med Idun og Lena som også er sykepleiestudenter ved Lovisenberg Diakonale Høyskole.

Idun, Lena og jeg er nå i gang med våre praksisstudier i hjemmesykepleien i Moshi, Tanzania. I skrivende stund har vi hatt vår første uke på jobb. De pasientene vi har møtt har gjort et sterkt inntrykk på oss. Vi besøker pasienter som er HIV positive og barn med forskjellige funksjonshemninger. På morningene blir vi hentet av Mama Agnes og Mama Martha, to flotte og sterke damer som jobber delvis frivillig. Sammen med dem besøker vi pasientene. Igjen skjønner jeg hvor heldig jeg er, hvilke muligheter, goder og sikkerhetsnett jeg har fordel av bare ved å være født norsk. Vi har møtt en brutal virkelighet der de syke og vanskeligstilte har få muligheter, få goder og ingen sikkerhet, og i tillegg det rammer hele familier. Det er akkurat da det er så flott at det finnes ildsjeler som Mama Agnes og Mama Martha som ønsker å gjøre en forskjell og hjelpe de som trenger det mest. De har fortalt om flere barn som har hatt store fremskritt i utviklingen etter at de kom i kontakt med dem. Familiene får veiledning og hjelp i det daglige. Jeg ser frem til å jobbe 3 måneder her i Moshi, det er mye å lære. I tillegg prøver vi å lære oss swahili ettersom det er det språket våre pasienter snakker. Vi bruker en hver anledning til å skyte inn et ord på swahili og jeg er overbevist om at vi kommer til å bli vanvittig flinke i løpet av disse månedene. Men på veien er det lov å ta litt feil… I dag for eksempel hilse en mann på meg og spurte om hvordan det gikk, i stede for å svare at det gikk bra uttalte jeg ordet litt feil og betydningen ble ”nese”.

Mambo- ”Hvordan går det?”

Pua- ”Nese.”

(Hver gang noen sier ”Mambo” naa, peker Mama Martha paa meg og ler seg skakk...)

”Du kan ikke gjøre hva jeg gjør og jeg kan ikke gjøre hva du gjør [..], utfordringen og oppgaven blir å gjøre små og alminnelige ting, men med stor kjærlighet.”

(Sitat etter hukommelse, Mor Teresa)