HJEM KJÆRE HJEM

I dette innlegget vil jeg fortelle litt om stedet der jeg for tiden bor og om nabolaget rundt.

Vi bor på et sted som heter Midland Home. For tiden har vi hvert vårt rom og får bruke et kjøkken som er tilknyttet hovedhuset. Det er en hageflekk på baksiden som vi flittig bruker til å enten sole oss eller sløve i skyggen etter jobb… Longen ligger på et trygt område som er sperret av med høye gjerder og vi har vakt som passer på. Vi er heldige som bor i nærheten av de områdene vi går i hjemmesykepleien, vi blir på den måten godt kjent i nabolaget.

Vår nærmeste nabo er en menighet som kaller seg ”Full Gospel Bible fellowship”. Det er en ekstremt aktiv menighet med et relativt høyt støynivå.. Så når vi ligger på hageflekken vår blir vi nesten uten unntak underholdt med gospel, kjente salmer og worship musikk med sang og med keyboard. Noen ganger lurer jeg på om de i det hele tatt har pause.. På søndagene er det møte fra soloppgang til solnedgang og enda litt til.

Området vi bor i er godt egnet for løpeturer, og det er også en fin mulighet til å få en oversikt over nabolaget. Det er nesten alltid mange mennesker i gatene og vi får en del oppmerksomhet når vi tre ”musunguer” (hvite utlendinger) løper rødsrengte og svette i en sky av rød jord. Tipper det er mange som rister på hodet over at vi frivillig løper i denne varmen. Da Lena og jeg var ute å løp på søndag kom vi forbi en gjeng gutter i 12-års alderen som spilte fotball. Det viste å være det lokale laget ”Rau”. Etter å ha sett på en stud ble vi invitert til å være med å spille.. Det var en stor gjeng gutter med mye konkurranseinstinkt så vi var gode og slitne da vi kom hjem. Det var skikkelig gøy og vi har lovet å møte opp igjen til revansje.

Det er et rolig og fint område vi bor i, det ligger kun 2 små km fra sentrum av Moshi by og vi har utsikt til Kilimanjaro fra hagen.. Det er et herlig liv...

I dag har forresten vaert en stor dag, jeg fikk vaere vitne til et livets under, Vi kom rett inn under en fodsel paa sykehuset i dag. Uten smertestillende, uten skriking og med vakum kom en liten gutt til verden mens vi saa paa. Fantastisk!